Hårtap

Hårets livssyklus og spesifikke egenskaper

Hårets vekst kan grovt deles inn i faser: vekstfasen (anagen) - overgangsfase - hvilefasen (telogen) - overgangsfase - ny vekstfase. Vekstfasen varer normalt i 2-6 år, hvilefasen varer i 10-15 uker, mens overgangsfasene varer 2-3 uker.

Mot slutten av hvilefasen løsner håret i hårsekken og faller ut, og det er helt normalt å miste 100-150 hår i døgnet på denne måten.

Normalt er 80-85 % av håret i vekstfase og 15-20 % i hvile- eller overgangsfase. Man regner med at håret er genetisk programmert til å gjennomgå 20-25 komplette sykluser med gjennomsnittlig 4 år pr. syklus. Hvis syklusene blir kortere, gjennomføres hårets programmerte livsløp på kortere tid.

Hår består i hovedsak av stoffet keratin - det samme som neglene dine. Det kan derfor ikke ta opp verken vitaminer, proteiner, anti-oksidanter eller andre næringsstoffer - uansett hva reklamen måtte si. For å påvirke hårets vekst og grunnleggende kvalitet må selve hårroten påvirkes.

Hår kan behandles kosmetisk ved farging, bleking, mykningsbehandling (balsam) og strukturbehandling (permanent). Farge- og blekeskader kan forekomme, og slike skader kan behandles. Fargeskader og allergi kan oppstå ved gjentatt farging over lang tid. Håret bør derfor avfarges med et reverserende, ikke-blekende avfargingsprodukt minst en gang i året.

Hårtap

Hårtap i synlig grad rammer mer enn 50 % av norske menn før fylte 50 år - og ca. 25 % av kvinnene. 

Ingen av dem liker det - og mange av dem kan gjøre noe med det.

Den vanligste formen for hårtap kalles androgen alopeci eller mannlig type hårtap. Androgen alopeci rammer både menn og kvinner og skyldes hovedsakelig 3 faktorer: arv, alder og forekomsten av mannlig kjønnshormon, testosteron, i huden kombinert med forekomsten av et enzym, 5-alfa-reductase, som omdanner testosteron til "aggressiv" form; dihydrotestosteron (DHT).

DHT binder seg til spesielle reseptorer i hårroten og reduserer hårrotens evne til å ta opp næring. Hårroten klarer da ikke å produsere et hår av normal kvalitet, og vekstfasen reduseres mens hvilefasen utvides. Forholdet mellom vekst- og hvilefase utvikler seg negativt og resultatet er stadig mindre hår i aktiv vekstfase og stadig mer hår i passiv hvilefase. Det synlige resultatet blir da rett og slett mindre og mindre hår på hodet, samtidig som hårene blir tynnere og dekker dårligere.

Når hårroten ikke klarer å produsere et normalt voksende hår lenger, blir det gjerne stående igjen et lite "dun" - et såkalt "v ellus"-hår. Vanligvis slutter dette å vokse, og kan også miste pigmentene, slik at det blir fargeløst og lite synlig. Når "vellus"- hårene også forsvinner, er sjansene for å gjenopprette hårveksten sterkt svekket.

Det finnes ingen mirakelkur som gir deg håret tilbake, men det finnes klinisk dokumenterte behandlinger som vanligvis kan stoppe hårtapet eller redusere det i vesentlig grad, og noen ganger kan de også gi gjenvekst i større eller mindre grad. Det finnes dessverre også et enormt utvalg av "jukseprodukter" i dette markedet, og en god idè kan derfor være å lese påstått klinisk dokumentasjon nøye og evt. slå opp påståtte virkestoffer på internett.

Det finnes også andre former for hårtap, deriblant flekkvist hårtap, sesongavhengig hårtap, hårtap som følge av stress, hårtap etter strålebehandling og kjemoterapi, hårtap etter bruk av beroligende midler og andre medisiner m.m.